Råd fra en erfaren oppfinner
Sverre Danielsen fra Sola
har lang fartstid som oppfinner, og her oppsummerer han noen gode
råd:
Når du søker
patent og bruker patentbyrå, forsøk å få
en fast pris for arbeidet. Husk tegninger til patentsøknaden.
Prøv å få
flere bedrifter til å konkurrere om patentet, for da kan prosentsatsen
for royalty bli høyere.
|
|
|
|
Knut Ove Steinhovden
Multidog vist på Aberdeen-utstilling
(foto Balmoral Group)
|
- Gyselig gildt å stelle med utklekking
Selv om han helst vil kalle seg produktutvikler eller gründer,
er Knut Ove Steinhovden fra Sandnes et godt eksempel på en profesjonell
oppfinner. Ikke bare er han idérik og teknisk kreativ. Han
har også teknisk utdanning og er en habil forretningsmann og
selger. Han gjør ting så å si etter læreboka,
men veien til suksessen er dryg. Det er blitt en lang natts ferd mot
dag.
Knut Ove Steinhovden opptrer på en åpen og sympatisk
måte. Han er frittalende og har meninger og tanker om mangt,
også om oppfinnerrollen.
- Selve oppfinnelsen er fem prosent av jobben. Resten er produktutvikling
og salg. Du våkner midt på natta med en idé, skriver
den ned på papiret, kontakter noen du kan snakke med og bearbeider
idéen ytterligere. Så går turen ned til Håmsø
for å se om idéen er patenterbar.
- Størstedelen av verdiskapingen skjer gjerne de første
timene; da skaper du noe. Resten av arbeidet går ut på å
realisere oppfinnelsen.
- Som oppfinner har du gjerne mange idéer. Men du kan
bare kommersialisere én om gangen, og da må du ta på
deg skylapper og bare fokusere på den ene. Alt det andre får
ligge i en krukke.
- Du hadde en idé du syntes var
god?
- JEG GIKK FRA EN TRYGG ARBEIDSPLASS fordi jeg hadde
fått en idé. Jeg spurte alle rundt meg, og alle sa dette
var skikkelige greier. Oppfinnelsen er en automatisk utløserkontakt
for motorvarmere. Den skulle løse problemet for glemsomme folk.
Når motoren starter, løsner støpselet for strømtilførselen
og rulles opp på en trommel. Oppfinnelsen fungerer ypperlig. I
den tiden fikk jeg en del støtte fra SND, men det var veldig mye
dugnadsarbeid. Jeg tok kontakt med den ledende leverandøren av
motorvarmere i Norge, Finland, Sverige og Danmark. Men det førte
ikke fram til noen avtale.
- Hadde du gjort ting annerledes hvis
du hadde visst det du nå vet?
- Jeg vet ikke. Salgssjefen var giret på å markedsføre
oppfinnelsen min, og vi hadde fem møter med bedriften før
det ebbet ut. Jeg har snakket med folk fra Svalbard til Lindesnes.
Det er et kjent problem at folk ødelegger kablene når de
kjører uten å kople fra strømtilførselen.
- Mange oppfinnere har behov for å
få kontakt med bedrifter med tanke på kommersialisering.
Er det velvilje å hente der?
- INGEN VIL MØTE DEG I DØRA OG SI NEI,
her får du ikke komme inn. De må alltid slippe deg inn og
gi deg en kopp kaffe og et kakestykke. Så er det opp til oppfinneren
å presentere seg og sin idé. Hvis du går til en bedrift
og sier at her skulle vi funnet på noe sammen, kan det være
én måte å gjøre det på. Det har jeg opplevd.
De har markedet, jeg har mulighetene til å utvikle teknologien. Etter
videre diskusjoner og arbeid med idéene, kan det resultere i en
samarbeidsavtale.
- Jeg tror kombinasjonen å være selger og samtidig
god produktutvikler, den er det få som har. Det er to fagområder
som er svært forskjellige. Det å tenke kommersielt fra
første streken på tegningen tror jeg veldig få gjør.
Det gjorde jeg ikke selv heller. Men jeg hadde økonomer og markedsfolk
som lærte meg det.
- Kanskje en skal være tøffere
med oppfinnerne?
-Det kan være bra at oppfinnerne settes under press.
Å si: Dette er ikke godt nok, gjør det enklere. Da begynner
du å nærme deg en oppfinnelse. Selv har jeg et motto: Hvis
du har en kunde som sier: Skal jeg betale så mye for så
lite?, da har du gjort jobben din, da har du laget noe som er enkelt.
Til slutt la Steinhovden produktet (den automatiske utløserkontakten)
på is og gikk over til et område han er fagmann på,
nemlig undervannsteknologi. Produktet Knut Ove Steinhovden konsentrerer
seg om nå, er fjernstyrte undervannskoplinger, som han har gitt
navnet MultiDog. "Dog" er faguttrykket for bevegelige mothaker. Det dreier
seg om hurtigkoplinger, som kan sammenlignes med Gardena-prinsippet
for hageslanger. Flere patentsøknader er levert inn, og SND har
gitt tilskudd.
For å kommersialisere oppfinnelsen er det inngått
samarbeidsavtale med det Aberdeen-baserte verdensomspennende selskapet
Balmoral Group, som er spesialister på undervannsteknologi.
- Vi har et trekantsamarbeid. Jeg står i midten, Balmoral
er salgsleddet og Bryne Mekanikk Serigstad er produksjonsleddet.
- Og inntektene kommer?
- Inntektene kommer fra småjobber. Det store gjennomslaget
venter vi på ennå. Det kan være forskjellige årsakene
til det. Én grunn kan være en nødvendig modnings-
eller kunnskapsprosess. Og det kan være at markedsføringen
ikke har vært god nok. Vi må inn på utviklingssiden,
ikke arbeide kun med innkjøperne. Det er undervannsentreprenørene
som bruker produktet. De kan spare penger ved å bruke Multidog,
men jeg tror ikke de har oppdaget mulighetene som ligger i teknologien.
Produktegenskapene er det ingen tvil om, og konseptet er akseptert også
på høyt nivå i organisasjonene. Nå holder jeg
for øvrig på med en enda større hurtigkoplingsenhet
sammen med Aker, Det norske Veritas, Statoil og Hydro.
- Når inntektene er små, må
du vel være forsiktig med pengebruken?
- Ja, hele veien. Jeg har nå konsulentoppdrag for bruk
av Multidog. Den første tiden dreide seg om videreutvikling.
En blir ikke feit av bare å sitte og tenke nytt. Det er jo det
jeg mener med at oppfinnerdelen er så bitte liten i forhold til
den kommersielle biten.
- Hva er en oppfinner? For meg er oppfinnelser et stort lerret
å bleke. Men en oppfinner kan også være som en bidronning,
som klekker ut nye idéer. Hvis en kunne få lov bare å
leve av å klekke ut idéer, måtte det være
et paradis på jord. Men oppfinnerdelen representerer så
lite av det skal ha ut i andre enden. Det er så mange faser du
skal gjennom. Er du heldig, finner du et system som tar idéene
dine. Det er gyselig gildt å sitte med nytenking og klekking.
- Er det noe negativt i å være
oppfinner eller produktutvikling?
- Det spørs hvilken sammenheng du setter det i. Vi har
jo Petter Smart; han lager mye. Hvis jeg bruker oppfinnerbegrepet i bedrifter,
møter jeg holdningen: Er du så mye bedre enn meg? Det
dreier seg om "not-invented-here-tankegangen", som jo er en primitiv
holdning.
- Hvilken utdanning kan være nyttige
for oppfinnere?
- Kommersialisering, kommer det kontant fra Steinhovden. –
Tenke pris, tenke bruksvennlighet. Se sammenhengen i hele oppfinneriets
vesen: fra idé til salgbart produkt. Lære oppfinnerne
til å være sin egen fanden på veggen. Stille de rette
spørsmålene. Den tekniske biten er ikke så farlig,
det kan oppfinnerne. Det er vanskeligere å definere markedet og
bruksegenskapene. En oppfinnelse kan sammenlignes med et brennbart materiale.
Det er ikke nok for å lage bål. Det trengs fyrstikker også.
- Hvilke sterke sider har du som oppfinner?
- Rollen som produktutvikler eller problemløser, det
vil si å løse tekniske problemer. Det er ikke lenge siden
jeg fikk en forespørsel, og så la jeg fram fire forslag.
Slikt er hjernejobbing. Fri i tanken for å se mulighetene. Kundene
skal si: Skal jeg betale så mye for så lite? Noen knekker
koden, noen knekker den ikke. Det blir som drømming på en
måte. Hjernen må få lov å jobbe fritt. Jeg er
redd for at høyskoleutdanning blir som å lære å
bruke kopimaskin. Du lærer mye matematikk og statistikk og at sånn
er verden. Hvorfor har vi utvikling? Det er sidegreinene og ytrefløyene
som er verdt å ta vare på.
- Selskapet ditt, Ejecto AS, har i alle
år hatt et profesjonelt styre.
- Jeg var helding som fikk inn i styret tidligere banksjef
Morten Berg, som var SNDs mann. Han har vært flink til å
motivere og til å plante inn tro på meg selv. Han sa: "Dette
greier du. Jeg har så stor tro på deg at dette greier du."
Det ga meg trygghet.
Og utholdenhet er en egenskap oppfinnere gjerne har. Men det
er ikke nok. Knut Ove Steinhovden er glad for den økonomiske
støtten SND har gitt. Men SND kunne med fordel ha fulgt bedre
opp. Det er dyrt å søke patent i utlandet. Hittil har Steinhovden
brukt nesten en halv million kroner på patentering. Nattens lange
ferd mot dag koster både tålmodighet, utholdenhet – og penger.
Oppfinnerne lurer ofte på om resultatet er verdt strevet. For
samfunnet er oppfinnerne uten tvil verdt sin vekt i gull.
|
|
|
|
|
|
| |
| |
Webmaster: Oppfinnernett |
Den dag i dag,
i morgen den dag |
. .
Dukkeklær-
kolleksjon
|
|
Esther Sunde har designet
en allsidig kolleksjon selskapsklær til dukker, nærmere
bestemt til den verdenskjente BabyBorn-dukken.
Hun ønsker kontakt
med firmaer eller privatpersoner som vil kjøpe kolleksjonen
med tanke på å kommersialisere den. Produksjon av plaggene
kan utføres for eksempel i Kina. Interesserte kan ringe
Esther Sunde direkte i telefon 51 42 37 25, eller sende e-post
til post@oppfinnernett.no |
|
