Råd fra en erfaren oppfinner
Sverre Danielsen fra Sola
har lang fartstid som oppfinner, og her oppsummerer han noen gode
råd:
Når du søker
patent og bruker patentbyrå, forsøk å få
en fast pris for arbeidet. Husk tegninger til patentsøknaden.
Prøv å få
flere bedrifter til å konkurrere om patentet, for da kan prosentsatsen
for royalty bli høyere.
|
|
|
|
Ole Molaug
Ole Molaug ved siden av utstyr til fôringsanlegg for fiskeoppdrett
|
Oppfinner som har fått
litt for mye ros
- Det å få noe til å virke som du hadde
tenkt, det er veldig kjekt. Og at andre tror det er bra det du har laget.
Og du får aksept for det.
Dette synes Ole Molaug fra Bryne på
Jæren er det morsomste ved å være oppfinner. Hvordan
har resultatet blitt for hans del? Har han fått mye ros? - Ja,
litt for mye, svarer han.
Ole Molaug er en av de mest anerkjente oppfinnerne i Rogaland
og i Norge. Ikke bare har han utviklet gode tekniske løsninger,
men produktene hans har resultert i lønnsomme arbeidsplasser og
gode inntekter for bedriftene som baserer seg på oppfinnelsene han
står bak. Øverst står industriroboten, som han er
opphavet til og har æren for. Den ble en stor salgssuksess hos Trallfa
Robot AS. Etter at ABB kjøpte bedriften, ble utbredelsen enda større,
spesielt innenfor bilindustrien.
På et langt senere tidspunkt etablerte Ole Molaug bedriften
Akva AS, som produserer og selger fôringsanlegg for havbruksnæringen.
Som følge av fusjon og nye investorer, bl.a. Norsk Vekst ASA,
er AKVASMART ASA blitt en betydelig bedrift, som Ole Molaug og hans familie
fortsatt eier knapt 25% av.
- Det var noen kamerater som kom og spurte om jeg kunne gjøre
noe i forbindelse med fôring av laks. Da kom vi fram til løsningen
med sentralfôringsanlegg. Nå er jo AKVASMART et rimelig
stort selskap.
Hvis antall patenter er mål for oppfinnsomhet, ligger
Ole Molaug godt an. Patentstyret opplyser at antall norske patentsøknader
der Ole Molaug, Bryne i Rogaland, står oppført som søker/oppfinner,
er: 28.
- Er du bevisst på at ting du finner
opp, vil du beskytte?
- For et lite firma kan det være en fordel å ta
patent. For store firmaer er jeg sannelig ikke sikker.
- Er det du eller firmaet som eier patentene?
- I Akva sitt tilfelle har jeg overført patentene til
firmaet. Det er ikke så mange patenter jeg har selv. Jeg har i
grunnen søkt patent for mer eller mindre å beskytte et eventuelt
godt produkt. Vanligvis tror jeg at du helst må lage produktet
først. Så får en se om resultatet er verdt patentering.
Jeg kan jo nevne at det gikk åtte år før vi tok ut
Akva-patentet. Når det gjelder roboten, prøvde vi å
beskytte selve konstruksjonen. Det var bare en liten detalj vi fikk patent
på. Men det så ut som det virket. Det var ikke så mange
som våget å kopiere oss, direkte.
- Mange firmaer har ikke så mye kjennskap
til patenter? De undersøker vel heller ikke så mye andres
patentrettigheter?
- Jeg tror at i Amerika er de reddere for patentinngrep enn
i Europa og i Norge, iallfall tidligere. De er vel blitt forsiktigere
her også nå, for det har vært en del rettssaker. Vi
hadde en erstatningssak på et fôringsanlegg for laks. Men
da vi kom til retten for å kreve erstatning, slo firmaet seg konkurs.
Og da fikk vi ingenting. Kravet vårt var på 20 mill. kroner.
Det gjaldt et norsk firma.
- Du kaller deg oppfinner?
- Jeg kaller meg i grunnen konstruktør. Det er mange
andre som kaller meg for oppfinner.
- Du har drevet med dette i mesteparten
av livet ditt, dette med å utvikle, konstruere og finne opp ting.
- Jeg har drevet med det de kaller automatisering. Det var slik
det startet. Jeg har prøvd å finne løsninger på
ting. Det er jo anvendt forskning. Jeg har hatt veldig lyst til å
arbeide på den tekniske høgskolen. Én gang hadde
jeg tilbud om å være hospitant. På mange måter
angrer jeg litt på at jeg ikke tok mot tilbudet. Men da hadde det
nok ikke blitt noe av roboten.
- Kunne du ikke ha kombinert dette?
- Nei, det er viktig å følge en ting til bunns
når du skal lage noe.
- Hva har du selv av utdannelse?
- Jeg har toårig teknisk fagskole. I tillegg fikk jeg
stipend i ett år for å studere automatisering. Jeg hadde
veldig lyst å gå på den tekniske høgskolen,
men jeg har et handikap med at jeg er ordblind, som de sa før i
tiden. Slik at de går seint å lese.
- En del oppfinnere er ordblinde. Kanskje
de må kompensere på andre måter?
- Kan tenkes. Du må tenke på andre måter enn
det som er vanlig. Jeg vet ikke.
- Kreativitet blir knyttet til oppfinnere.
Jeg antar at du betegner deg som kreativ.
- Når jeg får et problem, prøver jeg å
finne så mange løsninger på problemet som jeg kan,
helst minimum 10 løsninger. Så går jeg videre med
den løsningen jeg føler er best. Jeg synes ellers det
er nyttig å være en gruppe. Jeg liker godt å diskutere
løsningsforslag med andre.
- En relativt bred teknisk innsikt tror jeg nok jeg har. Prøver
kanskje å ta igjen overfor dem som har bedre greie på detaljer
enn jeg har, for eksempel innenfor datateknologi og slikt.
- Jeg tror jeg hadde en viss teknisk forståelse alt i
ung alder. Jeg husker jeg korrigerte læreren en gang. Det gjaldt
ei ringeklokke han tegnet på tavla. Han likte ikke det. Det var
på folkeskolen.
Ole Molaug kommer fra én av de to gardene på Molaug
i Frafjord i Rogaland. I tillegg til det vesle gardsbruket drev far
til Ole en liten trevarefabrikk, som de kalte verkstaden. Det var meningen
at Ole skulle overta etter hvert. Men det ble det ikke noe av. Læreren
mente Ole hadde sagespon i hodet, sannsynligvis på grunn av ordblindheten.
Det hørte også et lite elektrisitetsverk til på garden.
Farbror til Ole var elektroingeniør. Oles far og farbror mistet
tidlig sin far. Men de brødrene var kreative og laget taubane, satte
opp kraftverk osv. Radio bygde de allerede i 1923.
Ole Molaug er Trallfa-robotens opphavsmann. Det hele startet
som et prosjekt i Jæren Automasjonsselskap, som var et samarbeidstiltak
for jærindustrien, der Molaug var engasjert. Han foreslo at selskapet
skulle satse på å utvikle lakkeringsrobot. Allerede i Frafjord
hadde Molaug tanker om roboter og automatisering, ved siden av mekaniske
og elektriske interesser. Det hadde ikke vært noen produksjon av
roboter på Bryne uten Ole Molaug. Så mye må han kunne
si.
- Hva er du mest stolt av?
- Jeg er jo kry av roboten. Jeg fikk en medalje fra det amerikanske
robotinstituttet. Jeg fikk den tildelt i Washington DC. Det var 600
mennesker samlet. Slikt blir en kry av.
- Selv om jeg har passert 70 år nå, liker jeg fremdeles
å tenke på nye ting. Jeg er jo pensjonist og har et kontor
her på bedriften. Jeg skriver og tegner på datamaskin, DAK-system.
Når går det greit å tegne i 3D. Jeg liker å
skissere på datamaskin for å få de rette proporsjonene.
På den annen side, hvis en har tegnebrett og tegner i full målestokk,
har du ganske god kontroll over størrelsen. Det savner du litt
når du tegner på datamaskin, for da skalerer du opp og ned.
- Hvilken kompetanse trenger oppfinnere?
- Vet ikke. Viktig å ha oversikt over et vidt spekter
og heller trekke inn kompetanse når det er nødvendig. En
oppfinner må ha vidsyn.
- Hva er den vanskeligste delen ved å
være oppfinner?
- Det vet jeg nesten ikke. Men det er veldig viktig at du gjennomfører
en oppfinnelse og ikke bare skummer oppå toppen. Du må gå
helt til bunns i det du arbeider med og få laget tingen. Slik
jeg ser det, må du lage et produkt som er salgbart og som andre
vil kjøpe. Jeg jobber nokså intensivt med det jeg holder
på med.
Ole Molaug kom til Bryne i 1962. Han er gift og har seks barn
og 14 barnebarn. Han starter gjerne dagen med å ta en tur på
snaue fem kilometer i Njåskogen sammen med kona, helst hver dag.
|
|
|
|
|
|
| |
| |
Webmaster: Oppfinnernett |
Den dag i dag,
i morgen den dag |
. .
Dukkeklær-
kolleksjon
|
|
Esther Sunde har designet
en allsidig kolleksjon selskapsklær til dukker, nærmere
bestemt til den verdenskjente BabyBorn-dukken.
Hun ønsker kontakt
med firmaer eller privatpersoner som vil kjøpe kolleksjonen
med tanke på å kommersialisere den. Produksjon av
plaggene kan utføres for eksempel i Kina. Interesserte
kan ringe Esther Sunde direkte i telefon 51 42 37 25, eller
sende e-post til post@oppfinnernett.no |
|
