Oppfinnernett har som hovedmål å gjøre oppfinnelser lønnsomme for oppfinnere
 
NYTTIG
Fortrolighets-
avtale

Patent-
søknad.pdf

Lisensavtale

 
Her finner du gode linker:
patentstyret.no
.
Råd fra en erfaren oppfinner
Sverre Danielsen fra Sola har lang fartstid som oppfinner, og her oppsummerer han noen gode råd:
Når du søker patent og bruker patentbyrå, forsøk å få en fast pris for arbeidet. Husk tegninger til patentsøknaden.
Prøv å få flere bedrifter til å konkurrere om patentet, for da kan prosentsatsen for royalty bli høyere.
.


  Stig Bakke 


Bølgekraftverk i form av molo, funnet opp og utviklet av Egil Andersen fra Haugesund.
 

Nyskaper som stiller opp
når det offentlige svikter

Stig Bakke hørte på lokalradioen hvordan en oppfinner fra Haugesund hadde strevd i årevis med å få tak i offentlige midler til utvikling av et bølgekraftverk. Alle hadde sagt nei, helt fra Steensnæs og kompani, SND og alle institusjoner. – Det er utrolig provoserende, sier Stig Bakke. – De står og snakker så fint om at de skal motivere og legge til rette for nyskaping. Og så gjør de ikke en skitt, mener en engasjert Bakke. Så tok han likegodt skjeen i egen hånd. Han, en kollega og oppfinneren har nå investert 5 mill. kroner i selskapet Wave Engergy AS.
    Stig Bakke fra Ålgård i Rogaland var i mange år ansatt i oljeindustrien. I 1994 startet han selskapet Bakke Oil Tools AS, sammen med Leif Inge Slethei (34%). Formål: utvikling, produksjon og salg hovedsakelig av "coiled tubing tools". Han drev firmaet med stor suksess fram til 2002. Da solgte de to eierne sine aksjer til Weatherford Norge AS for 150 mill. kroner. Nå er Bakke, Slethei og oppfinner Egil Andersen fra Haugesund i gang med et nytt prosjekt, som går på videreutvikling, utprøving og drift av Egil Andersens bølgekraftverk. Stig Bakke er ikke mer enn 43 år gammel. Det er utrolig hva man får til når tiden ikke kastes bort på skolegang!
    - Jeg ser ikke på meg som noen oppfinner, men som en praktiker med teknisk innsikt. Når jeg får et teoretisk innspill, kan jeg lett se om det er kan gjennomføres i praksis, sier Stig Bakke.

    - Men du har jo gjort mange oppfinnelser.
    - Ja, men oppfinnelser forbinder jeg med noe litt annet, for eksempel ostehøvel og binders. Teknisk kreativ er kanskje mer dekkende for mine egenskaper.
    - Har du patentert det du har jobbet med?
    - Ja, vi har vel rundt 15 patentsøknader vi gikk videre med. Det var flere vi trakk tilbake. I begynnelsen stod patentene på meg, men da vi solgte, fulgte patentene med.
    - Når det gjelder bølgekraftverket, var du som tok kontakt med oppfinneren?
    - Jeg hørte et intervju med oppfinneren Egil Andersen på lokalnyhetene. Han fortalte litt om virkemåten, hva han hadde gjort, hvor mange år han hadde holdt på, og alle de han hadde prøvd å få midler av til videreutvikling. Alle hadde sagt nei, helt fra toppen med Steensnæs og kompani, videre til SND og alle disse institusjonene. Jeg kjenner systemet fra før og ble ikke overgitt. Men det er likevel
provoserende når de snakker så fint om nyskaping og alt det der. Så gjør de ikke noe!
    - Så ringte vi til Egil Andersen, for det hørtes så logisk og riktig ut den måten han sa det på. Slethei og jeg avtalte å møte ham. Han kom ned og viste oss skissene og det han hadde gjort. Og det gikk rett inn med én gang. Vi syntes det var ufattelig det vi hadde fått tak i.
    - Du hadde ikke tenkt på bølgekraft tidligere?
    - Nei, overhode ikke. Det eneste jeg sa da jeg solgte Bakke Oil Tools, var at om noen år, når alt hadde fått roet seg, kunne jeg nok få lyst å gyve på noe helt nytt igjen. Men så fant vi en løsning. Vi bygger det opp i disse lokalene. Her skal vi anlegge et bølgebasseng. Det er vi i gang med å tegne.
    - Hvilken tidshorisont har dere?
    - Vi holder på å samle inn data, og vi har ansatt en mann som skal begynne i slutten av mars, en daglig leder, som skal være pådriver og samle opp trådene. Vi har ikke laget strategiplan ennå. Men vi må handle fort. Vi
begynner å bygge modellen i april/mai, vil jeg tro. Både skalamodellen, og en fullmodell som skal stå i sjøen, er ferdig tegnet.
    - Den modellen som er mest interessant for oss, er den som er tegnet inn som en molo. Skal en molo bygges et eller annet sted, er det på grunn av stor sjø. Og så er det et voksende samfunn på innsiden av moloen, og dette samfunnet vil ha behov for energi. Hvis de likevel skal bygge molo, får vi egentlig gratis fundamentering til et kraftverk. Vi har nå designet én seksjon. Den er åtte meter bred, 22 meter lang og 12 meter høy og veier 580 tonn. Det er tegnet inn tre reservoarer og tre turbiner. Men Norge er ikke så stort marked når det gjelder bølger. De største bølgene fins i land som Australia, Hawaii og Irland. Det er her det store potensialet ligger.
    - I Danmark har de vel også gjort en del med hensyn til utnyttelse av bølgekraft?
    - Ja, men de har det samme problemet som i Norge, nemlig dårlig med midler. I Danmark vil de gjerne ha alternativer til vindmøllene, men det blir ikke satt av midler til denne energiformen.

    - Er det et sterkt patent på bølgekraftverket?
    - Det som er det sterke ved patentet, er at det blir oppsamling i mer enn ett basseng. Det har vært gjort et par tester oppover langs kysten av Norge. Prinsippet har vært at bølgene kommer inn i en renne, slår over en kant og fyller opp et basseng. Vannet fra dette bassenget driver turbiner. Men den del av bølgen som ikke kommer over kanten, går i retur og er med på å drepe energien i neste bølge. Hos oss er det et sjalusimønster som får bølgene til å forsvinne oppi bassenget, og ingenting av bølgen, uansett størrelse, kommer tilbake igjen. Her tar vi også høyde for tidevannsforskjell.
    - Oppfinner Egil Andersen hadde gjort et grundig arbeid på forhånd?
    - Ja, det var utført mye teoretisk arbeid og tegnearbeid. Og det var uttalelser fra forskjellige forskningsinstitutter. Og systemet virker bra, opp mot 50% virkningsgrad. Dette er perfekt for oss å ta videre. Vi samarbeider med Block Berge Bygg, som har byggekonsulenter med erfaring fra betong og condeepplattformer.

    - I hallene her på bedriften lager vi en aluminiumsmodell til å frakte rundt på messer i Norge og Europa. Vi konstruerer også en egen bølgemaskin, slik at vi kan vise i praksis at det virker. Vi vil samle erfaring fra  hele verden, og vi lærer nok mye under veis.
    - Det blir altså et slags kompetansesenter for bølgekraft her på Ålgård?
    - Vi er nødt til å lære mest mulig. Vi må være trygge på oss selv. Bølgekraft er veldig interessant, og du trenger ikke lang utdannelse. Grunnprinsippene er veldig enkle, men du må forstå dem. På dette feltet er det veldig viktig med praktisk/teknisk innsikt. Det nytter lite å finne ut at 90% av verdens energi er bølgekraft. Spørsmålet er hvordan en kan utnytte denne energien. Vi må finne ut hvor mye energi vi klarer å få ut av en bølge i forskjellige fasonger og former.
    - Hvorfor er det så vanskelig for oppfinnere å få innpass i industrien?

    - Den viktigste årsaken til at oppfinnere ikke når fram i bedriftene, er ulik bakgrunn og holdning. Skepsisen går begge veier. Oppfinnerne er livredde for at noen skal ta noe fra dem. Hvis de blir møtt med at bedriften skal ha styringen og 51% av et prosjekt, bakker de fleste ut. Men kapital er helt avgjørende. Og det er her jeg mener hele SND-opplegget er en stor fallitt. Skal de gjøre noe godt, må de gi stipend. De gir risikolån med veldig høy rente, og de fleste føler ubehag ved risikolån. Et slikt lån gir ikke den ro du trenger for å kunne utvikle noe.
    - Helt i begynnelsen fikk jeg stipend på kr 280.000 av SND. De pengene var en utrolig stor hjelp og gav meg trygghet og råd til å betale for prototyper produsert utenfor bedriften. Stipendet på kr 280.000 har staten fått igjen veldig mange ganger.
    - Hvorfor solgte du Bakke Oil Tools?
    - Det var flere årsaker. Jeg hadde ikke i tankene å selge da jeg startet selskapet. Men vi begynte å bli mange ansatte, 37 mann da vi solgte. Det var et stort ansvar, for mange av folkene var i familieetableringsfasen. De store kundene ble mer og mer fokusert på at de skulle ha egne produkter, som de hadde
kontroll over. Det ble veldig mye politikk i beslutningene. Vi fikk klare tilbakemeldinger: Hvis vi ikke gav dem eksklusive rettigheter, tok hele avdelingen i selskapet og boikottet oss. Vi ble altså presset på en politisk og utrivelig måte, som jeg hadde problemer med å takle. Og fra tid til annen oppstår store endringer i markedet, for eksempel Asia-krisen for en del år siden.
    - Ved å gå inn i et stort selskap ville det trygge arbeidsplassene. Forutsetningen var at vi ble værende her på Ålgård. Og da passet det veldig godt med Weatherford. Vårt sortiment passet godt inn hos dem, og de manglet den engineeringen vi har.

Weatherford Norge AS kjøpte alle aksjene i Bakke Oil Tools AS for 150 millioner kroner, hvorav 99 millioner tilfalt Stig Bakke. Han kjøpte tilbake fra Weatherford tomt og bygninger på Ålgård og leier ut en del arealer til selskapet. Bakke opplyser at han betalte takstpris, dvs. full pris for eiendommene.
    - Hvorfor startet du for seg selv i 1994?

    - Jeg hadde jo god jobb, god lønn og hadde ingenting å klage på i oljeindustrien. Det var ikke derfor jeg sluttet, det var drivet etter å klare noe selv. Det tok fire måneder før jeg fikk selge noe, og jeg gikk i fire måneder uten lønn, men var klar over at jeg ville greie det.
    - Altså ikke noe "blodbad" med store underskudd i starten?
    - Nei, men litt utflating var det i 1998. Ellers har vi alltid hatt solide overskudd.
    - Du har tjent gode penger på egenutviklede produkter?
    - Ja, helt klart. Iallfall 90% av salget var av egenutviklede produkter.
    - Planer videre?
    - Nå har jeg en avreagering. Har levd under sterkt press i mange år, et press jeg mestret godt. Har alltid sovet godt om nettene. Du kan stresse om dagen, men de som ikke sover godt om nettene, får problemer. Nå når Bakke Oil Tools er solgt, har jeg fått en så fri stilling at jeg kan dyrke hobbyen min. Jeg er ikke daglig leder lenger og har ikke noe med driften å gjøre. Jeg er ansatt i en prosjektstilling hos Weatherford Norge. Jeg er teknisk rådgiver og driver med utvikling og testing av nye produkter.

    - Nå holder jeg på med å bygge om en gammel bil. Elektronikk, aluminiumssveising, rammekonstruksjon og beregninger. Det å begynne dagen med fysisk jobbing, det er herlig. Jeg har kjøpt dreiebenk og dreier, tegner og konstruerer ting jeg trenger.
    - Jeg får jo mange henvendelser om forskjellige ting. Interessante ting også, men jeg har takket nei til samtlige. Ikke fordi jeg ikke har tro på det, men hvis jeg begynner å engasjere meg i flere ting, da mister jeg den muligheten jeg har nå. Skal jeg være med på noe, må jeg satse skikkelig og seriøst. Ikke skape falske forhåpninger.
    - Hvilken utdannelse har du?
    - Jeg er utdannet maskinmekaniker. Ett år på yrkesskolen. Da var jeg så lei at det fikk være nok. Så tok jeg fagbrev som freser og dreier, maskinlære.
    - Hvorfor lei skolen?
    - Jeg er praktiker, er og blir praktiker. Sitte på en skolebenk er helt tortur, helt forferdelig. Så har jeg tatt noen kurs. Men det er noe annet, da er det noe som fenger deg, som du er interessert i.

    - Familie?
    - Gift og tre barn. En datter på 23 år jobber i utviklingsavdelingen. Hun har gått gradene. Hun så helst at det var far som eide bedriften. Så har jeg tvillinger (gutt og jente) på 12 år.

Det nye selskapet, Wave Energy AS, ble stiften i november i fjor med nær fem millioner kroner i aksjekapital. Eiere er Stig Bakke (45%), Leif Inge Slethei (45%) og oppfinneren Egil Andresen (10%). Aksjefordelingen er i henhold til kapital de har skutt inn i selskapet. Selskapet har kjøpt ut Egil Andersens oppfinnelse og patent for et ukjent beløp.






 
 
Site Meter
Webmaster: Oppfinnernett

Den dag i dag, 
i morgen den dag
. .
Dukkeklær-
kolleksjon

Esther Sunde har designet en allsidig kolleksjon selskapsklær til dukker, nærmere bestemt til den verdenskjente BabyBorn-dukken.
Hun ønsker kontakt med firmaer eller privatpersoner som vil kjøpe kolleksjonen med tanke på å kommersialisere den. Produksjon av plaggene kan utføres for eksempel i Kina. Interesserte kan ringe Esther Sunde direkte i telefon 51 42  37 25, eller sende e-post til post@oppfinnernett.no