Fortjener Norge å ha oppfinnere?

Av Sigmund Alsvik, Oppfinnernett

Oppfinnere representerer ofte en trussel mot det bestående. De kan komme opp med løsninger som erstatter dagens teknologi og reduserer derved lønnsomheten i eksisterende bedrifter og gjør investeringer verdiløse. Er det rart oppfinnere blir motarbeidet og latterliggjort?

Likevel er det i Norge som i resten av verden enighet om å satse på teknologisk utvikling. Det brukes enorme beløp på forskning og utvikling, ofte med solid støtte fra det offentlige.

Norske myndigheter synes det er enklest å støtte den organiserte akademiske forskningen. Det vil si skoleflinke studenter som tar doktorgrad, og som derved holder høyt faglig nivå kombinert god analytisk evne. Akademiske forskere har samtidig høy status og er flinke å markedsføre seg som profesjonsgruppe. Forskerne arbeider i trygge miljøer i forskningsinstitusjoner, og tanken er at de skal forske oss til velstand og lykke.

Det fins en annen gruppe nyskapere, som jeg vil kalle kreative forskere, nemlig selvstendige oppfinnere. Mange av dem har liten formell utdannelse, de har ofte lavt selvbilde, og de er dårlig organisert. Men de kan ha en utrolig evne til å tenke ut nye og kreative løsninger på problemer de ser rundt seg og kombinerer idéene med gode tekniske løsninger. Men det er litt av et hinderløp de skal gjennom når det er tale om kommersiell utnyttelse av idéene.

Problemer oppfinnere står overfor, fins i alle land. Og det høres klaging fra oppfinnermiljøer selv i land med gode støtteordninger. Det er kanskje ikke så mye klaging i Norge, men det er et dårlig tegn. Det kan tyde på liten aktivitet eller at oppfinnere har resignert. Av europeiske land har spesielt Sverige, Tyskland og dels Danmark tatt godt vare på oppfinnere. Ofte har det skjedd i nært samarbeid med sterke oppfinnerforeninger. I Sverige ligger Europas eneste oppfinnerskole, Uppfinnarskolan Idéum. Hva som er årsak og virkning er vanskelig å si, men i Sverige sendes det årlig inn dobbelt så mange patentsøknader i forhold til folketallet som vi gjør i Norge. Er svenskene mer kreative og teknisk dyktige enn vi er?

I Norge har en gruppe arbeidet med å få til utdanning av oppfinnere. Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP), som administreres av Voksenopplæringsinstituttet, har i to år bevilget midler til å finne en egnet modell for etter- og videreutdanning av oppfinnere. Forslag til slik modell foreligger. Den går ut på at opprette en egen oppfinnerhøgskole og tilby utdanning på deltid over to år, og skal gi 20 vekttall, tilsvarende et grunnfag. Målgrupper er selvstendige oppfinnere og oppfinnere (produktutviklere) i bedrifter. Man håper å komme i gang høsten 2003. En viktig del av undervisningen blir prosjektarbeid i bedrifter.

Å være oppfinnere er en yrke, og alle yrker må ha en utdanning. Hvis ikke det norske samfunnet kan gi oppfinnere utdanning, fortjener Norge neppe å ha oppfinnere.

I forbindelse med utdanningsprosjektet søkes det etter forankring og fagmiljø. Hvem kan bidra for å få i gang oppfinnerhøgskolen? Interesserte kan ta kontakt med undertegnede på telefon 51 67 84 23. E-post: post@oppfinnernett.no